 Søk i websidene Kontakt/Booking +47 35012469 (p) +47 35025711 (j) +47 90965937 (mob) Terry Lehns c/o Tinnebakken 9 3681 NOTODDEN E-mail Terry Lehns 
|
 |
Vi fløy inn til Shannon International Airport med Ryan Air fra Torp via Standstead. Selv om det forsåvidt var moro nok med fem timer på Stanstead så hadde nok et direktefly fra Norge til Irland og fly/tog/buss mot vest i ettertid vært en smartere løsning, men fram kom vi da til slutt. Fra flyplassen tok vi drosje inn til den trivelige byen Ennis, og tok inn på en Bed & Breakfast hvor Marianne & Frank hadde bodd tidligere. Etter en kjapp dusj var det på med pubskoa for å gjøre byen, og som alltid: den første pinten med ravnsvart Guinness på irsk jord var en sakral opplevelse. Dagen etter tok vi bussen nordover langs svingete veier hvor sirlig oppsatte steingjerder skilte oss fra det eviggrønne irske landskapet. Etter noen timer stoppet bussen i Galway. Vi fant raskt B&B-huset i retning Salthill, og var som alltid flinke til å komme oss raskt på byen. Galway er en vakker by der den ligger ved utløpet av River Corrib/Galway River. Det er her som i de fleste andre irske byer relativt tett mellom pubene, men det fine med Galway er at her finner du levende musikk i de fleste pubene hver dag om sommeren. Ofte er det svært dyktige musikere som blir med i de tradisjonelle jammene rundt et pubbord eller to. En av de beste pubene for å oppleve bra irsk musikk i Galway er "The Swan", som ligger på Salthill-siden av The Corrib. Dette er puben hvor Keane-slekten frekventerer. Her har blant andre Dolores Keane og Sean Keane sunget sine ballader opp gjennom årene. Nå kan vi føye Marianne inn på lista over de som har gitt pubgjestene gode sangopplevelser. Etter en ravnsvart og duggfrisk reiste lehnsjenta seg og sang "Gje meg handa di", som i utgangspunktet er ei irsk ballade oversatt til norsk av Sondre Bratland. Da kunne du høre knappenåla inne på tettpakkede The Swan, etterfulgt av solid applaus før musikken fortsatte på musikernes faste plass. Siden dukket det opp andre gjester som startet å synge, og igen ble det like stille i puben. En respekt for sangere og musikere som man sjelden eller aldri opplever der fulle nordmenn samles.En av mange fine opplevelser i løpet av noen dager i Galway. Siden var det ombord i bussen igjen med kurs sørover langs kysten til lille og idylliske Doolin, Irlands kanskje mest kjente tettsted hva gjelder tradisjonell irsk folkemusikk. Stedet består av tre puber, en musikkforretning og en kjøpmann i tillegg til noen kunsthåndtverkere. Av en eller annen grunn er dette blitt stedet alle nevner når det snakkes om tadisjonell irsk folkemusikk. En tur på "O'Connors" på kveldstid viste oss hvorfor. Stemningen sto i taket og musikken var av ypperste klasse i den tettpakkede puben. Er du først i Doolin MÅ du ta båten ut til øya Inishere (Inis Oirr) på Aran Islands. Dette er en fascinerende øygruppe du ikke har sett maken til. Den ser ut som et mosaikkmønster med alle de høye steingjerdene som omkranser de utallige små jordflekkene. Bak gjerdene finnes vakre blomsterenger, her finner du gamle borg-/klosterruiner, og selvsagt et par puber. Det å sitte utenfor puben om ettermiddagen etter en solbrent dag med picknik i det grønne var en ny stor opplevelse. Ikke minst takket være de lokale stamgjestene som lot skravla gå. The crack was sooo good! Siden gikk turen videre med buss fra Doolin, forbi de imponerende Cliffs of Mohr og tilbake til Ennis der vi skulle tilbringe helgen før vi dro hjem igjen. Som alltid ble det pubrunder på jakt etter musikk, og det var da Knut ble stormforelsket. Hun hang på veggen inne hos Custy's Trad Music Shop. En håndlaget irsk bouzouki med mikrofon signert instrumentmaker Paul Hathway. Selv om han ikke hadde snøring på hvordan man skulle spille på en slik, så var han fortapt. Prisen var imidlertid langt i overkant av hva feriebudsjettet hadde lagt opp til, så det ble mange turer på puben for å tenke det hele gjennom over en pint med Guinness, og jo mer han tenkte jo mer klart ble det for han at de to var som skapt for hverandre. Det var skjebnen som hadde fått han til å ta til venstre inn Francis Street der den lille men skulle det vise seg svært så velrennomerte musikksjappa lå. Da i tillegg Eoin O'Neill, en av Irlands aller fremste på bouzouki var på plass for å lære han de første anvendelige grep da han kom innom butikken for tredje gang på kort tid, så var det gjort. Handelen gikk i boks, og ble forseglet med nok en pint av en lykkelig men litt sjokkert nybakt bouzouki-eier. Helgen i Ennis ble rundet av med å dra på Brandon's der Eoin O'Neill og rundt tyve (!) andre musikere var samlet til sin ukentlige session. Aldersspennet var fra tenåringer til en gammel nestor på fele som sikkert må ha vært godt over åtti, men som fortsatt hadde det inne. Her tro Marianne til med et stev, og også denne gangen gikk det hjem hos det lokale publikum. Så var uka ubønnhørlig over. Vi seks - og bouzoukien - satte oss på flyet hjem til Norge. Fulle av minner og gode opplevelser, frelst på Irland om vi ikke var det fra før, og sikre på at vi skulle tilbake.  Brita og Marianne nyter utsikten mot Cliffs of Mohr...-og en Gammel Dansk  Tre fruer ved havet  Utenfor Doolins musikkforretning  Høy stemning utenfor puben på Inishere  Inishere, ei flott øy med flott utsikt  Knut handler bouzouki av Eoin O'Neill på Custy’s Trad Music Shopi Ennis etter å ha drukket seg til mot på puben rundt hjørnet...  Trad session på Brandon's i Ennis  En av nestorene i Ennis var på session med fela si, og når han spilte så holdt folk kjeft.  'til next time...Sláinte! | ||
