 Søk i websidene Kontakt/Booking +47 35012469 (p) +47 35025711 (j) +47 90965937 (mob) Terry Lehns c/o Tinnebakken 9 3681 NOTODDEN E-mail Terry Lehns 
|
 |
Glasgow 24.08.02 (Dag 3) Lehns medlem nr.6 (Trond Ytterbø på billigtur med jr.) vaaknet smaakvalm, det var sikkert den feita griseribba som ble spist foer vi la oss. Dette gjaldt kun den eldste, son hintet inn paa overdreven bruk av brennvin. Noe den eldste blaanektet for, "Det var den svineribba". Saken passerte i stillhet etter den foerste pinten satt seg fint, smilet var framme igjen. I dag skulle det slappes av. Ingen planer, annet enn hygge og litt shopping. Men ikke for mye, verdifull drekke tid gaar lett tapt ved slike handlinger. Vi gikk ned til elva for aa se, det var det. En fotball pub kom i veien, Rangers skulle ha kamp paa sondag. Her hadde hjemmepubliken startet oppvarminga. Det var et stoynivaa som ikke lignet grisen, folk huga til hverandre. Tok opp braaket paa mini disc som bevis, offentlig gjores paa et passende tidspunkt. overskjenking er et ukjent begrep her borte, men igaar var vi vitne til et ekstremt tilfelle. Gjennom et langt liv, har lehns medlem nr.6 baade erfart og sett mye av den slags. Men dette er nok en vinner. I 90 grader ut dora, klamret seg til veggen, tok en liten prat med betongen for han dyttet seg ut, "kraften" av dyttet fikk han noen steg videre, og slik holdt han paa til han traff inngangspartiet til toalettet. Imponerende! Noen severdigheter skal en jo ha med seg naar mann er paa tur. Rett rundt hjoernet for fotballpubben fant vi Glasgows eldste pub The scottishman fra 1792. En veldig hyggelig plass med med god mat og god atmosfaere. Her hadde den forrige driveren av pubben faat et eget "alter" eller hedersplass i hjertet av lokalet. Son ville paa kino. mens far ville paa irsk musikk pub. Det blei en liten konflikt som endte med at vi begge vant. Begge to dro paa kino, og begge to dro paa irsk pub etterpaa. Finigans het plassen . Den laa midt paa St Vincent street. Skuffelsen var stor da bandet begynte aa spelle. Forferdelig lyd, forferdelig daarlig! VI dro hjem med siste trikken, skuffet og lurt. I morra skal vi paa fotballkamp. Natta Siste nytt fra Terry Lehns Glasgow 23.08.2002 (Dag 2) Lehns medlem nr. 6 & son har mot alle forventninger klart seg meget bra. De har gjort alle spaadommer til skamme, men det er viktig og legge til at det fortsatt gjenstaar noen dager. Men opptimismen raar. Fredagen begynte forskrekkelig tidlig, aarsaken til det var tidforskjellen. Det vi fikk igjen for det, var en feit skotsk frokost paa hotellet. Dagen plan var aa reise til Edinburgh paa festival, for aa se paa gammal drit og kultur. Togstasjonen Queen Street Station var lett aa finne, og vi loeste billet og gikk ombord. 50 minutter senere stod vi paa Edinburgh Waverly Station. Det foerste som moette oss paa utsiden var en grosse Star Wars utstilling, med alle originale effekter, kostymer og storyboards. Det var et kick for langveis farende som oss! (vi har drekki den foerste Guinnesen allerede!) Edinburgh var og er en staselig historisk by, dette er hjerte av Skottland. Her flyr ungdommen rundt med kilt, hvite joggesko og t-skjorte. Tenk deg ein heddalsbonde med bunad og adidas slippers paa bryllups viksling i stavkjerka. Sannsyneligheten for landsforvisning er dermed stor! Nok om det! Den beroemte mila, kjent som THE ROYAL MILE foerer oss til Edinburgh Castle. Ufattelig med folk og liv! Inntak av daglig dose maatte gjoeres i smug, for og faa sitteplass. Vi tok runden som innebaerer gamle kirker og bygninger, og selvfoelgelig Edinburgh Castle. Her gikk kvasihistoriker Ytterbo senior berserk (var borte i timesvis), mens son skreiv kort og bekymret seg over hvor gammel'n har blitt av. Gammel'n forlot ikke omroedet foer vaktene ba han pent om aa gaa, hva galt hadde han gjort? Son stod utenfor slottet ved siden av "Braveheart" Wallace, og kunne fortelle til lehsmedlem nr 6 (med overdrevent historisk engasjemang) at "Dem stenger serru!" "aa faen!" Da gikk vi nedover mila, og det hadde kommet enda mer folk ut i gatene. Her trengte vi ikke aa loese billett hvis man ville ha med seg performance av ymse slag. Gammel'n var sliten og tyst, og mett av inntrykk. Son fikk taua'n inn paa en sliten pub. En Guinness og litt brennevin og tilbake til Glasgow. Vi tok ein natta-cup foer vi la oss. Natta. Siste nytt fra Terry Lehns Glasgow 22.08.2002 (Dag 1) Vi (Trond Ytterbø og sønn) ankommer Glasgow med mot i brystet og fly brennevin i knea! Lehns medlem nr.6 & son er paa plass. Vel installert paa Heritage Hotel i Great Western Road, som er utnevnt som base for disse fire dagene. Vi gjorde oss kjent i naermiljoet denne foerste kvelden, pubbene var upaaklagelige og oelet like saa. Vi gaar nedover gaten vi bor i, oppdager en genistrek av en pub! Med egen sosialavdeling (Krona 2) og innafor en laasbar svingdoer var plassen for sivilistene, og det hoerer med til historien at vi ble pent guidet inn i avdelingen for sivilister! Saa det er ennaa haap. Paa hjemferden skulle vi ta kveldens siste Guinness. Hva er mer rekti enn ta en tur innom det naermeste vannhull? Den lokale karaoke-pubben! Vakkert var det ikke, men det var det naermeste vi kom musikk denne kvelden. Og naar far i tillegg slaar offbeat med slegge paa do doera, som visstnok skulle repareres, er det vanskelig for "karaoke kunstnerne" aa holde det ordentlige og rette beatet. MEN dette satte jo en ekstra spiss paa det hele. Vakkert var det ikke! Da er det natta! I morgen dra vi til Edinburgh. Ny rapport i morgen! Natta da!! Siste nytt fra Terry Lehns Notodden 20. august 2002 Vel hjemme fra "årets faste kysttur" til Wrightegaarden og veldedighetskonsert for Rachel Trovis barnehjem på Manila. Perfekt vær, bra med folk og mye fin musikk ga mellom 50. 0g 60.000 kroner i kassa, og Rachel og sønnene Fred og Frank var hjertelig fornøyd og takknemlige for innsatsen. Notodden var godt representert. Først ute var Treadgills fra Gransherad, og Finnekåsa & Co imponerte stort med sin countryrock. Bandet låter tett og låtvalget var tøft med blant annet låter av Stephen Bruton og John Hiatt. Neste ut var KAlle & Co i Magre Benum, og for gamle skiensgutter som Runar og Knut ble det et trivelig gjenhør. Gospelkoret forsvant i middagen vi spiste, og da vi gikk på scenen halv ti var vi mer enn klar for å sette i gang. Hadde planer om sju låter, men rakk bare fem;. Skulle gjerne spilt et par timer til! Bluesbandet (Notodden Bluesband) med ikke ukjente Trond Ytterbø i front rundet av kveldens konsert på en sjefete måte. Etter mer enn 20 år låter bandet oppløftene friskt, og det er fortsatt moro å høre de spiller den gamle slageren "Kristiansand". Dagen ble rundet av inne i puben der det var jam til kranene stengte. Dette var tredje gang vi dro til Langesund og spilte gratis, og vi gjør det gjerne igjen. Det hadde imidlertid også vært gøy å snart få komme med på Wrightegaardens sommerprogram igjen med en betalt jobb, så om noen kjenner noen som kjenner osv, så driv litt lobbyvirksomhet for lehnsorkesteret!!!! Nå går det mot høst. Høsten ser så langt ut til å bli litt rolig på spillefronten. Vi skal i Juke Joint Studio og gjøre ferdig det vi begynte på før sommeren, og kanskje spille inn noe mer, og vi kommer til å bruke mye tid til å øve fram mot årets høydepunkt; 10-års jubileumskonserten på Notodden som etter all sannsynlighet blir lørdag 28. desember på Stua. Vi jobber med budsjett, gjesteartister og praktiske ting i disse dager, så følg med!!! En og annen spillejobb før den tid vil garantert dukke opp. Det ligge rså langt an til spilling både i Lunde, Skien, Kongsberg og Oslo, så følg med følg med! Siste nytt fra Terry Lehns Blåmandag 5. august Ikke før hadde festivalen begynt så var den jaggu over. En kjappere festival har vi ikke vært borti. Fram til i år har vi vært bortskjemt med å kun spille på dagtid, slik at vi kunne fly byen rundt om kveldene og få med oss masse musikk. I år fikk vi to kvelder på Bellman, og da er det straks litt verre å suge til seg festivalstemningen. Når det er sagt så har vi likevel hatt det veldig gøy. Fredag kveld var det rundt 100 personer innom Bellman, et og annet kjent og trofast lehnshue var å se blant mange ukjente ansikter. Konserten gikk for så vidt greit. Lydmann Simen gjorde en god jobb, og vi spilte tre sett i en dampende heit pub. Så varmt at folk bokstavelig talt måtte kaste inn håndkleet underveis. Etter siste pause rundt halv ett var det flere i salen som ikke hadde orket kombinasjonen røykfull, fuktig og varm luft, og i stedet valgt sommernatta i Notodden. Likevel var det en opptur å registrere at vi også klarer å lage liv på Bellman uten den faste "fansen" til stede. En rocker kledd som en blanding av Hells Angles og Allman Brothers Band hadde kveldens kuleste kommentar mens han tok oss i hånda; "Jeg ble lurt inn i denna musikken. Så langt har jeg bare likt heavy, men detta er jo dritkul musikk!!" Artig var det også å se at herr og fru Basma som vi traff i Skotfoss på Viser ved Kanalen hadde tatt turen fra Røyken til Bluestown for å høre oss igjen. (Vi skal heie litt på RBK og håper Christer blir matchvinner i kampen om sølvet (etter Odd Grenland så klart!) Lørdagens konsert ble en solid opptur. Denne kvelden var Bellman utsolgt og vel så det. Rundt 160 personer mente det var vel verdt å betale 250 kroner for å høre Lehnsorkesteret, og vi bestemte oss tidlig for ikke å skuffe dem. Framfor å kjøre tre sett som kvelden før, satset vi isteden på et marathonløp med 2 x 90 minutter og kun en drøy halvtimes pause. Med andre ord to konserter på en kveld. Slitsomt? Å ja, vi gikk nok ned noen kilo i væsketap, men det gjør ikke noe når stemningen var så til de grader på topp. Allerede fra første låt var folk i gang med å danse, og utover kvelden kokte det skikkelig i lokalet. Folk danset overalt. Foran og bak bardisken, rundt miksebordet i trappa og fire stykker ble sogar oppservert i full dans på do!! De siste 90 minuttene ble nærmere 100 etter diverse ekstranummer, og akkurat det settet går nok inn blant topp 5 av det vi har prestert i løpet av ti års lehnsmusisering. Søndagen fikk vi heldigvis med oss Tony Joe White på Torvet, og deretter var både Trond og Marianne i sving sammen med Notodden Blues Band i det som også skulle vise seg å bli en glitrende konsert. Ekstra stolte var vi selvsagt av Marianne som infiltrerte både bluesband og bluesfestival med grønn musikk da hun framførte en vakker versjon av "Womans Heart". Ytterbø'n skal også ha ros for å entre scenen kun med kassegitaren rett etter en kanonkonsert med Tony Joe White. Han klarte det med stil!! Søndag kveld ble det fest på Stua med artister og festivalarbeidere. De av oss som stilte hadde det gøy, noen hadde det sogar veldig gøy. En av oss i ekstatisk dans foran scenen, og relativt unge herr Boyesen koste seg bak Hammond orgelet mens han jammet med et par og åtti år gamle T-Model Ford, Paul "Wine" Jones på noen og seksti, Steve Wold og et par til. En frisk slutt på en rask festival, og i dag er det som vanlig blåmanda' både i hodene og i Bluestown. Borte er de 30.000 som festet i byen, artistene har reist videre, telta er borte, men Lehnsorkesteret består, og kan slå til på en pub nær deg før du aner det. Helt til slutt vil vi takke alle som var med på å gjøre festivaljobbene på Bellman til det de blei, takk også til Ed & Co på festivalen for at de nok et år ville slippe til et ikke akkurat bluesband på en av verdens mest prestisjetunge festivaler. Alle som har lyst på en kysttur oppfordres til å ta turen til Wrightegaarden i Langesund lørdag 17. august. Der skal både vi og Notodden Blues Band delta på støttekonserten til Rachel Trovis barnehjem i Manila. Da får dere en kysttur, mye moro og litt bedre samvittighet på en gang!!! Siste nytt fra Terry Lehns Torsdag 1. august 2002 kl 12.30 Så er festivalen i gang. Med strålende sol, haugevis av blide unger og gotteri i hopetall dro vi i år som i fjor, og som årene før der i gang Notodden Blues Festival med Barnehagebluesen på Solhaug barnehage. Nytt av året var at alle barna gikk i opptog fra Kirkeparken og opp til barnehagen. Foran i toget satt Lehnsorkesteret på lasteplane til Arvid Bruseruds gamle Opel Blitz. En morsom opplevelse for dette barnlige bandet. I solsteiken på Solhaug barnehage ble det så blåtoner og tolvtakter for noen hundre barn som alle så ut til å stortrives. I kveld er det så klart for selve åpningen, deretter blir det førespel på plattingen i Tinnebakken før Lehnsorkesteret med fruer og mann skal til byen for å høre på Doktoren. Vi har ventet i nesten 15 år på at festivalen skulle ta fornuften fatt og få good ol' Mac til byen, og endelig er vi hørt. The Night Tripper is in town and it's gonna be such a night! Nevnte vi forresten at vi skal spille på Bellman fredag og lørdag kveld? Det kommer til å bli jæ.... varmt, så vi har bestilt vifter på scenen. Vurderer samtidig å stille i shorts og Dovre helsetrøyer med helse i hvert hull. Time will show! | |