 Søk i websidene Kontakt/Booking +47 35012469 (p) +47 35025711 (j) +47 90965937 (mob) Terry Lehns c/o Tinnebakken 9 3681 NOTODDEN E-mail Terry Lehns 
|
 |
Boyesen våknet etterhvert etter sin ettermiddagsblund. Vi startet som seg hør og bør kvelden med middag på Blues City Cafe. Denne gangen spiste Runar cajun shrimps og jeg valgte tamales med chili. Godt begge deler. Så begynte vi å tråle klubbene. På Blues City spilte joguslaviske Ana Popovich, men dårlig lyd førte oss tvers overgata. Der hadde Kenny Brown og hans trio tatt turen ned fra the Hill Country i Mississippi og det ble en høydare for oss. Med RL Burnsides sønn Cederik på trommer og en japansk bassist som for noen år siden flyttet til Memphis for å spille i band (!) låt det som ei kule. Gled dere alle som har fått billett til de to konsertene på Notodden i august. Han spiller like rått som gamlefar Burnside, men låtene varierer litt mer i beatet. Kenny Brown var ferdig før midnatt, så da gikk turen litt lenger ned i gata der Larry Garner gjorde en god konsert i en bakgårdsrestaurant. Da han tok pause gikk vi tvers over gata til The Rum & Boogie Cafe, der Magic Slim løftet taket. Da han hadde pause gikk vi videre forbi Hard Rock Cafe og ned mot The New Daisy Theater, og der på fortauet, som en hvilken som helst gatesanger satt Richard Johnston og hans bassist/medgitarist og laget solid stemning. Vi rakk aldri å sjekke hva som faktisk foregikk inne i teateret, for vi tok turen tilbake til The Rum & Boogie der Bob Margolin entret scenen. Bak trommene satt Boyesens venn fra kvelden før; Willie "Big Eyes" Smith. Etterhvert måtte vi imidlertid kaste inn håndkleet. Den seine kvelden dagen før og jet-lagen slo lnock out på oss. I dag var vi imidlertid oppe og gikk igjen. Vi gikk faktisk hele veien fra hotellet og opp Union Avenue til legendariske Sun Studio. Etter at Boyesens store skuffelse over at dette faktsik var et lydstudio og IKKE et solstudio som navnet vitterligen forteller, så fikk vi en rundtur gjennom rockens historie, fra pioneerdagene med gamle bluesinnspillinger, via Elvis, The Million Dollar Quartet og fram til i dag hvor studioet faktisk fortsatt er i bruk på kveldstid. Jerry Lee Lewis hadde nylig vært innom og spilt inn et par spor til sin nye plate, og U2 var innom på 90-tallet en gang med samme ærend. Breakfast in Memphis på Sun Cafè, som Ytterbø'n synger om i sin låt så vi imidlertid ikke noe til. Enten hadde de kutta det ut, eller så har den mannen tatt seg en kunstnerisk frihet. Det er jo lov, men grusomt irriterende for to morgensultne sjeler! Etter besøket på Sun ble det litt shopping for å få med oss noe hjem. Vi kom i skade for å snuble over Tower Records, som ligger i nabobygget til hotellet, og de tjente penger på oss! I ettermiddag var vi på Handy Film Festival og så utdrag av dokumentarserien The BLues, som regissøren Martin Scorsese har tatt initiativet til, og der han i tillegg til Clint Eastwood og fem andre regissører har laget en episode hver. Det dreier seg om dramatiserte dokumentarer ment for TV, og de skal være klare for amerikansk TV i september. Vi får håpe noen i NOrge kjøper den inn, for den virket veldig bra. Vi hadde planer om å spise middag på restauranten mange mener har byens beste spare ribs, nemlig The Randevouz, men der var det kø på over en time, så da var vi i stedet trofaste mot The Blues Cityy Cafè også den siste kvelden, som heller ikke nå sviktet. Spare-ribsa var enda bedre enn for to kvelder siden. Kvelden ble rundet av på Beale Street. Først med Ruby "The Queen of Beale" Wilson på BB King. Dette fyrverkeriet av ei dame er sammen med sitt band der datteren er med på kor nærmest som et husband å regne i klubben på toppen av Beale Street. Da hun var ferdig gikk turen ned til The New Daisy Theatre. Også denne kvelden satt Richard Johnston på fortauet, men i kveld gikk vi inn, og der hadde The Houserockers, husbandet fra den legendariske juke jointen The Subway Lounge i Jackson Mississippi, invitert med seg notoddenaktuelle Chris Thomas King på scenen. Det ble en verdig avslutning på dagen, og på USA-turen. I morgen går nemlig turen hjem til gamlelandet.  Visdomsord fra en vegg på Beale Street! | ||
