...Vårt kjære Bellman
...utgivelser
...media/arrangører
...konsertliste/gigs
...dagboka
...bandet/the band
...Ireland 2002
...historie
...fotoalbum/photo gallery
...in english
...musikken/the music
...linker
...USA 2003
...Skagenfestivalen
...10 års jubileet
...gjestebok


Søk i websidene
 

Kontakt/Booking
+47 35012469 (p)
+47 35025711 (j)
+47 90965937 (mob)

Terry Lehns
c/o Tinnebakken 9
3681 NOTODDEN

E-mail Terry Lehns

Litt kaldt, litt glissent, men en ok jobb

Låvedansen på Bolkesjø ble ikke helt det vi hadde forestilt oss. Det var en kald fornøyelse å spille i låven som hadde samme innetemperatur som høstkvelden på utsiden. Smått med publikum var det også. Vi leverte likevel varene fra scenen.

Blandt de rundt 40 fremmøtte var også avisa Varden med journalist og fotograf. Omtalen ble vel ikke helt slik de hadde tenkt seg, for de hadde vel som oss sett for seg en fullsatt låve med høy stemning. Vi fikk da likevel en dobbeltside i søndagsavisa, og her følger Vardens stemningsrapport fra en høstkveld på Bolkesjø:

Hæla i sementen på glissen låve


De skryter av å ha det beste festhumøret siden romernes legendariske orgier og kultstatus i hjembyen. Det skulle langt mer til å erobre Bolkesjø.

Knut Heggenes (tekst)
Tore Øyvind Moen (foto)

BOLKESJØ Bekymringen sto å lese i ansiktet til dørvaktene da de fire som kom med bussen, doblet antallet på det nye konsertstedet Låven. Tretti betalende var bokført etter det første av tre sett med Terry Lehns Orkester.

”Me frys”
Vi syntes oppriktig synd på orkesteret som prøvde å få liv i de få frammøtte. De satt imidlertid med hæla trygt plassert på sementen i den glisne låven. Vokalist Runar Boyesen prøve å få liv i publikum:
”Har dere det bra?”
”Ja, men me frys!”
” Da må dere danse da.”
”Men hvor er mannfolka?”
”Jørn Øystein – kan du danse?”
Vi skylder å gjøre oppmerksom på at Jørn Øystein var kveldens lydmann.

Sitt beste
Bandet gjorde sitt beste for å holde stemningen oppe og serverte irsk folkemusikk med høy partyfaktor før de tro til med bra versjoner av Bob Dylans ”You Ain’t Going Nowhere” og Neil Youngs ”Human highway”. Flere par fant også veien til dansegulvet og hadde det riktig så gøy.
Etter hvert kom også både vaskebrettet til Knut Slettemo og mandolinen til John Olav Hovde fram. Det hjalp lite. Terry Lehns hadde en umulig oppgave på Låven. Det sto ikke på viljen og humøret. Vi kan fortelle dere historien om tilblivelsen for å fastslå at de ER et liveband.

Transatlantisk
Det startet i en liten kjøkkenkrok på Notodden. Årets var 1992. Utenfor herjet tungsinnet. Alt gikk bare ned, ned, ned. Det var da de uovervinnelige seks bevæpnet seg med gitarer, trekkspill, mandolin, fele, piano og fløyter. Irske drikkeviser og annen transatlantisk folkemusikk havnet på repertoaret og de la ut på landeveien. Motto: «Livet er ikke bare en dans på roser, men også en heidundrende fest!». Slik forteller Terry Lehns Orkester historien om seg selv.

I tenkeboksen
Mange år, mange fester og mange hårstrå senere sto de på Låven. Her blir det liv... .
Kanskje må en ny samling til i kjøkkenkroken til for å få opp igjen humøret. Skjønt, vi tror ikke gjengen depper lenge. Det er bare noen få uker siden de satte Tapperiet på hodet med sin drivende folke- og rootsmusikk.
Nei, det er nok heller arrangøren på Bolkesjø som må i tenkeboksen etter gårsdagen.

(((Vi satser på at det etterhvert også vil dukke opp noen bilderfra konserten på Bolkesjø!)))